Forskjellen mellom bris og vind

Når den brukes som substantiver , bris betyr en lett, mild vind, mens vind betyr reell eller opplevd bevegelse av atmosfærisk luft vanligvis forårsaket av konveksjon eller forskjeller i lufttrykk.

Når den brukes som verb , bris betyr å bevege seg uformelt, på en bekymringsløs måte, mens vind betyr å blåse luft gjennom et blåseinstrument eller horn for å lage en lyd.

sjekk nedenfor for de andre definisjonene av Bris og Vind

1. Bris ha en substantiv :

   En lett, mild vind.

   
   
   

   Eksempler:

   'Brisen raslet papirene på skrivebordet hennes.'

2. Bris ha en substantiv (figurativt):

   Enhver aktivitet som er enkel, ikke testing eller vanskelig.

   
   
   

   Eksempler:

   'Etter å ha studert latin var spansk en lek.'

3. Bris ha en substantiv (siriss):

   Vind som blåser over en cricketkamp, ​​uansett styrke.

4. Bris ha en substantiv :

   Aske og rester av kull eller kull, vanligvis fra en ovn. .

5. Bris ha en substantiv :

   En spent eller rufsete tilstand av følelse; en spenning av spenning; en forstyrrelse; En krangel.

   Eksempler:

   'Oppdagelsen ga en lek.'

1. Bris ha en verb (vanligvis _, med '' sammen ''):

   Å bevege seg uformelt, på en bekymringsløs måte.

2. Bris ha en verb (vær):

   Å blåse forsiktig.

3. Bris ha en verb :

   Å ta en hest under en lett løp for å forstå hestens løpeegenskaper og observere den under bevegelse.

1. Bris ha en substantiv :

   En gadfly; en hestefly; et sterkt kroppslig dipterøst insekt av familien Tabanidae.

1. Bris ha en verb (intransitiv):

   Å surre.

1. Vind ha en substantiv (tellbar utellelig):

   Ekte eller opplevd bevegelse av atmosfærisk luft vanligvis forårsaket av konveksjon eller forskjeller i lufttrykk.

   Eksempler:

   'Vinden blåste gjennom håret da hun sto på dekket av skipet.'

   'Da de akselererte på motorveien, rev vinden kryssfiner av bilens takstativ.'

   'Vindene i Chicago er voldsomme.'

   'Det kom et plutselig vindkast' '.'

2. Vind ha en substantiv :

   Luft settes i gang kunstig av hvilken som helst styrke eller handling.

   Eksempler:

   'vinden av en kanonkule; vinden på en belg

3. Vind ha en substantiv (tellbar utellelig):

   Evnen til å puste lett.

   Eksempler:

   'Etter den andre runden var han allerede ute av vind.'

   'Høsten slo vinden ut av ham.'

4. Vind ha en substantiv :

   Nyheter om en begivenhet, spesielt ved høresag eller sladder.

   Eksempler:

   'Steve fikk øye på Marthas dalliance med sin beste venn.'

5. Vind ha en substantiv (India og Japan):

   Ett av de fem grunnleggende elementene (se Wikipedia-artikkelen om de klassiske elementene).

6. Vind ha en substantiv (utellelig, dagligdags):

   Sprengningen.

   Eksempler:

   'Eww. Noen passerte nettopp vind. '

7. Vind ha en substantiv :

   Pust modulert av luftveiene og vokale organer, eller av et instrument.

8. Vind ha en substantiv (musikk):

   Treblåseksjonen til et orkester. Noen ganger også brukt til å inkludere messingdelen.

9. Vind ha en substantiv :

   En retning som vinden kan blåse fra; et punkt av kompasset; spesielt et av kardinalpunktene, som ofte kalles 'de fire vindene'.

10. Vind ha en substantiv :

    Typer spill-fliser i spillet Mah-Jongg, oppkalt etter de fire vindene.

11. Vind ha en substantiv :

    En sauesykdom der tarmene blir spredt med luft, eller rettere sagt påvirket av en voldsom betennelse. Det skjer umiddelbart etter klipping.

12. Vind ha en substantiv :

    Bare pust eller snakk; tom innsats; inaktive ord.

13. Vind ha en substantiv :

    En fugl, dotterel.

14. Vind ha en substantiv (boksing, slang):

    Regionen av solar plexus, der et slag kan lamme membranen og forårsake midlertidig tap av pust eller annen skade.

1. Vind ha en verb (transitive):

   Å blåse luft gjennom et blåseinstrument eller et horn for å lage en lyd.

2. Vind ha en verb (transitive):

   Å få (noen) til å bli andpusten, ofte ved et slag i magen.

   Eksempler:

   'Boxeren ble spolet under runde to.'

3. Vind ha en verb (refleksiv):

   Å utmatte seg til det punktet å være kortpustet.

   Eksempler:

   'Jeg kan ikke løpe et skritt til - jeg er vind.'

4. Vind ha en verb (Britisk):

   Å snu en båt eller et skip, slik at vinden treffer den på motsatt side.

5. Vind ha en verb (transitive):

   Å utsette for vinden; å vinne; å ventilere.

6. Vind ha en verb (transitive):

   Å oppfatte eller følge etter duft.

   Eksempler:

   'Hundene slynget spillet.'

7. Vind ha en verb (transitive):

   Å hvile (hest osv.) For å la pusten komme seg; å puste.

8. Vind ha en verb (transitive):

   Å snu en vindmølle slik at seilene vender mot vinden.

1. Vind ha en verb (transitive):

   Å snu spoler av (en ledning eller noe lignende) rundt noe.

   Eksempler:

   'for å vinde tråden på en spole eller inn i en ball'

2. Vind ha en verb (transitive):

   Å stramme fjæren til en urverkmekanisme som for en klokke.

   Eksempler:

   'Vennligst vind den gammeldagse vekkerklokken.'

3. Vind ha en verb :

   Å flette sammen; å legge inn; å omringe.

4. Vind ha en verb (ergativ):

   Å reise, eller å få noe til å reise, på en måte som ikke er rett.

   Eksempler:

   Vinranker snor seg rundt en stolpe. & Emsp; Elva slynger seg gjennom sletten. '

5. Vind ha en verb :

   Å ha full kontroll over; å snu og bøye seg etter behag; å variere eller endre eller vil; å regulere; å styre.

6. Vind ha en verb :

   Å introdusere ved insinuasjon; å insinuere.

7. Vind ha en verb :

   Å dekke eller omgi med noe viklet om.

   Eksempler:

   'å vikle et tau med hyssing'

8. Vind ha en verb :

   Å lage en svingete bevegelse.

1. Vind ha en substantiv :

   Handlingen med å svinge eller snu; en sving; en sving; en vri.

Sammenlign ord:

Sammenlign med synonymer og beslektede ord:

• bris mot kuling
• bris vs orkan
• bris mot storm
• bris mot vind
• trekk mot vind
• kuling mot vind
• gass ​​mot vind