Forskjellen mellom sint og opprørt

Når den brukes som adjektiver , sint betyr å vise eller føle sinne, mens opprørt betyr sint, ulykkelig eller ulykkelig.

Opprørt er også substantiv med betydningen: forstyrrelse eller forstyrrelse.

Opprørt er også verb med betydningen: å gjøre (en person) sint, ulykkelig eller ulykkelig.

sjekk nedenfor for de andre definisjonene av Sint og Opprørt

Sint som en adjektiv :

Å vise eller føle sinne.

Eksempler:

'Ansiktet hans ble sint.'

'En sint pøbel begynte å plyndre lageret.'
Sint som en adjektiv (sa om et sår eller utslett):

Betent og vondt.

Eksempler:

'Det knuste glasset etterlot to sinte kutt over armen min.'
Sint som en adjektiv (billedlig sagt om elementene, som himmelen eller havet):

Mørkt og stormfullt, truende.

Eksempler:

'Sint skyer løp over himmelen.'

Opprørt som en adjektiv (av en person):

Sint, ulykkelig eller ulykkelig.

Eksempler:

'Han var opprørt da hun nektet vennskapet.'

'Mine barn blir ofte opprørt over klassekameratene.'
Opprørt som en adjektiv (av en [[mage]] eller mage-tarmkanalen, referert til som '' 'mage' '' '):

Føl deg uvel, kvalm eller er klar til å kaste opp.

Eksempler:

'Magen hans var opprørt, så han ville ikke bevege seg.'

Opprørt ha en substantiv (utellelig):

Forstyrrelse eller forstyrrelse.

Eksempler:

'Min sen ankomst forårsaket professoren betydelig opprør.'
Opprørt ha en substantiv (tellbar, sport, politikk):

En uventet seier fra en konkurrent eller kandidat som ikke ble favorisert til å vinne.
Opprørt ha en substantiv (bilforsikring):

En velte.

Eksempler:

'kollisjon og opprørt': støt med en annen gjenstand eller en velte av en eller annen grunn. '
Opprørt ha en substantiv :

En urolig mage.
Opprørt ha en substantiv (matematikk):

Et øvre sett; et delsett (X, ≤) av et delvis ordnet sett med egenskapen at hvis x er i U og x≤y, så er y i U.

Opprørt ha en verb (transitive):

Å gjøre (en person) sint, ulykkelig eller ulykkelig.

Eksempler:

'Jeg er sikker på at de dårlige nyhetene vil irritere ham, men han trenger å vite.'
Opprørt ha en verb (transitive):

Å forstyrre, forstyrre eller endre (noe).

Eksempler:

'Å introdusere en fremmed art kan forstyrre den økologiske balansen.'

'Det fettete kjøttet opprørte magen.'
Opprørt ha en verb (transitive):

Å tippe eller velte (noe).
Opprørt ha en verb (transitive):

Å beseire uventet.

Eksempler:

'Truman opprørte Dewey i det amerikanske presidentvalget i 1948.'
Opprørt ha en verb (intransitiv):

Å være opprørt eller slått over.

Eksempler:

'Vognen opprørte da hesten skrudde.'
Opprørt ha en verb (Utdatert):

Å sette opp; å sette oppreist.
Opprørt ha en verb :

Å tykne og forkorte, som et oppvarmet stykke jern, ved å hamre på enden.
Opprørt ha en verb :

Å forkorte (et dekk) i tilbakestillingsprosessen, opprinnelig ved å kutte det og hamre på endene.

Finn forskjellen

Interessante Artikler