Forskjellen mellom Frill og Ruffle
Når den brukes som substantiver , frill betyr en stripe av plissert materiale som brukes som dekor eller trim, mens volang betyr enhver samlet eller krøllet stripe av stoff som er lagt til som dekor eller dekorasjon.
Når den brukes som verb , frill betyr å gjøre til en frill, mens volang betyr å lage en ruffle i.
sjekk under for de andre definisjonene av Frill og Ruffle
-
Frill ha en substantiv :
En stripe av plissert materiale brukt som dekor eller trim; en volang.
-
Frill ha en substantiv (fotografering):
En rynket kant til en film.
-
Frill ha en substantiv :
En luksus.
-
Frill ha en substantiv :
Noe fremmede lagt til for effekt.
-
Frill ha en verb (transitive):
Å gjøre til en frill.
-
Frill ha en verb (intransitiv):
Å bli krøllete.
-
Frill ha en verb (transitive):
Å forsyne eller dekorere med frill eller frills; å vende tilbake i krympede fletter.
-
Frill ha en verb (intransitiv, foreldet):
Å riste eller skjelve som med kulde.
Eksempler:
'Hawken frills.'
'rfquotek Johnson'
-
Ruffle ha en substantiv :
Enhver samlet eller krøllet stoffstrimmel lagt til som dekor eller dekorasjon.
Eksempler:
'Hun elsket kjolen med blonder på kanten.'
-
Ruffle ha en substantiv :
Forstyrrelse; opphisselse; oppstyr.
Eksempler:
'å sette sinnet i en volang'
-
Ruffle ha en substantiv (militær):
Et lavt, vibrerende trommeslag, mer stille enn en rull; en ruff.
Eksempler:
'rfquotek H. L. Scott'
-
Ruffle ha en substantiv (zoologi):
Den tilkoblede serien med store eggkapsler, eller oothecae, av flere arter av amerikanske marine gastropoder av slekten Fulgur.
-
Ruffle ha en verb (transitive):
Å lage en ruffle i; å krølle eller fløyte, som en kant av stoff.
Eksempler:
'Ruff enden av mansjetten.'
-
Ruffle ha en verb (transitive):
Å forstyrre; spesielt for å forårsake flagring.
Eksempler:
'Vinden puste papirene.'
'Hennes plutselige volley av fornærmelser ruflet hans ro.'
-
Ruffle ha en verb (intransitiv):
Å vokse grovt, støyende eller turbulent.
-
Ruffle ha en verb (intransitiv):
Å bli uordnet; å spille løst; å flagre.
-
Ruffle ha en verb (intransitiv):
Å være grov; å krukke; å være i strid; derav å sette på luften; å svaie.
-
Ruffle ha en verb :
Å gjøre til en ruff; å trekke eller trekke seg sammen i puckere, fletter eller bretter; å rynke.
-
Ruffle ha en verb :
Å reise i en ruff, som fjær.
-
Ruffle ha en verb (militær):
Å slå med ruff eller ruffle, som en tromme.
-
Ruffle ha en verb :
Å kaste sammen på en ordentlig måte.
Sammenlign ord:
Finn forskjellenSammenlign med synonymer og relaterte ord:
- frill vs ruffle
- furbelow vs ruffle