Forskjellen mellom Dialekt og Vernacular
Når den brukes som substantiver , dialekt betyr et utvalg av et språk som er karakteristisk for et bestemt område, samfunn eller sosial gruppe, ofte avviker fra andre varianter av samme språk på mindre måter når det gjelder ordforråd, stil, uttale og ortografiske konvensjoner, mens folkemunne betyr språket til et folk eller et nasjonalt språk.
Vernakulær er også adjektiv med betydningen: av eller knyttet til hverdagsspråk, i motsetning til standard, litterær, liturgisk eller vitenskapelig uttrykk.
sjekk under for de andre definisjonene av Dialekt og Vernakulær
-
Dialekt ha en substantiv (lingvistikk):
Et utvalg av et språk som er karakteristisk for et bestemt område, samfunn eller sosial gruppe, ofte forskjellig fra andre varianter av samme språk på mindre måter når det gjelder ordforråd, stil, uttale og ortografiske konvensjoner; enten standard eller ikke-standard (folkemunne).
Eksempler:
'hypo sosiolekt etnolekt regiolect'
-
Dialekt ha en substantiv (nedsettende):
Språk som oppleves som substandard eller feil.
-
Dialekt ha en substantiv :
En forelesning (ofte et eller språk) som en del av en gruppe eller en familie av språk, spesielt hvis de blir sett på som et enkelt språk, eller hvis de står i kontrast til et standardisert uttrykk som anses som den 'sanne' formen for språket (for eksempel Kantonesisk som kontrast til kinesisk mandarin, eller bayersk som kontrast til standardtysk).
Eksempler:
'synonymer: vernacular patois q2 = ofte nedsettende'
-
Dialekt ha en substantiv (databehandling, programmering):
En variant av et ikke-standardisert programmeringsspråk.
Eksempler:
'Hjemmecomputere på 1980-tallet hadde mange inkompatible dialekter av BASIC.'
-
Dialekt ha en substantiv (ornitologi):
En variant av vokaliseringene til en fugleart som er begrenset til et bestemt område eller populasjon.
-
Vernakulær ha en substantiv :
Språket til et folk eller et nasjonalt språk.
Eksempler:
'En folkespråk i USA er engelsk.'
-
Vernakulær ha en substantiv :
Hverdagstale eller dialekt, inkludert talemåter, i motsetning til standard, litterær, liturgisk eller vitenskapelig uttrykk.
Eksempler:
'Gatemennesket kan være ganske annerledes enn det man hører andre steder.'
-
Vernakulær ha en substantiv :
Språk unikt for en bestemt gruppe mennesker; sjargong, argot.
Eksempler:
'For de i en viss alder kan hiphop-folkemunne like gjerne være et fremmedspråk.'
-
Vernakulær ha en substantiv (Romersk katolisisme):
Urfolksspråket til et folk som messens ord blir oversatt til.
Eksempler:
'Vatikanet II tillot feiringen av messen på folkemunne.'
-
Vernakulær som en adjektiv :
Av eller knyttet til hverdagsspråk, i motsetning til standard, litterær, liturgisk eller vitenskapelig uttrykk.
-
Vernakulær som en adjektiv :
Tilhører landet hvor du er født; ens egen etter fødsel eller natur; innfødt; Urfolk.
Eksempler:
'en folkelig sykdom'
-
Vernakulær som en adjektiv (arkitektur):
Av eller relatert til lokale byggematerialer og stiler; ikke importert.
-
Vernakulær som en adjektiv (Kunst):
Koblet til et kollektivt minne; ikke importert.
Sammenlign ord:
Finn forskjellenSammenlign med synonymer og relaterte ord:
- lingua franca vs folkemunne
- dialekt vs folkemunne
- uttrykk mot folkemunne
- slang vs folkemunne
- sjargong vs folkemunne
- slang vs folkemunne
- vanlig vs folkespråk
- hverdags kontra folkemunne
- urfolk vs folkemunne
- vanlig mot folkemunne
- folkemunne vs vulgære
- dagligdags vs folkemunne
- folkemusikk vs folkemunne