Forskjellen mellom Boundary og Limit

Når den brukes som substantiver , grense betyr skillelinjen eller plasseringen mellom to områder, mens grense betyr en begrensning.

Grense er også verb med betydningen: å begrense.

Grense er også adjektiv med betydningen: å være et fastbegrenset spill.

sjekk nedenfor for de andre definisjonene av Grense og Grense

1. Grense ha en substantiv :

   
   
   

   Skillelinjen eller plasseringen mellom to områder.

2. Grense ha en substantiv (siriss):

   En kant eller linje som markerer en kant av spillefeltet.

   
   
   

3. Grense ha en substantiv (siriss):

   En hendelse hvor ballen blir slått og enten berører eller passerer over en grense (med eller uten å hoppe), som vanligvis resulterer i tildeling av henholdsvis 4 (fire) eller 6 (seks) løp for slaglaget.

4. Grense ha en substantiv (topologi):

   Sett med punkter i lukkingen av et sett S, som ikke tilhører det indre av det settet.

1. Grense ha en substantiv :

   En begrensning; en grense utover hvilken man kanskje ikke går.

   Eksempler:

   'Det er flere eksisterende grenser for utøvende makt.'

   'To drinker er grensen min i kveld.'

2. Grense ha en substantiv (matematikk):

   En verdi som en sekvens konvergerer til. Tilsvarende er den felles verdien av den øvre grensen og den nedre grensen for en sekvens: hvis øvre og nedre grense er forskjellige, har sekvensen ingen grense (dvs. konvergerer ikke).

   Eksempler:

   'Sekvensen av gjensidige har null som sin grense.'

3. Grense ha en substantiv (matematikk):

   Noen av flere abstraksjoner av dette begrepet grense.

   Eksempler:

   'Kategoriteori definerer et veldig generelt begrep om grense.'

4. Grense ha en substantiv (kategoriteori):

   Kjeglen til et diagram som en hvilken som helst annen kjegle av det samme diagrammet kan faktorere unikt.

   Eksempler:

   'hyponymer terminal objekt kategorisk produkt pullback equalizer'

5. Grense ha en substantiv (poker):

   Kort for fast grense.

6. Grense ha en substantiv :

   Det siste, ytterste eller lengste punktet; grensen eller kanten.

   Eksempler:

   'grensen for en tur, en by eller et land'

7. Grense ha en substantiv (Utdatert):

   Rom eller ting definert av grenser.

8. Grense ha en substantiv (Utdatert):

   Det som avslutter en periode; derav selve perioden; heltid eller omfang.

9. Grense ha en substantiv (Utdatert):

   En begrensning; en sjekk eller fortauskant; en hindring.

10. Grense ha en substantiv (logikk, metafysikk):

    Et avgjørende trekk; et særpreg.

11. Grense ha en substantiv (sykling):

    Den første gruppen av ryttere som dro i et handikappløp.

1. Grense som en adjektiv (poker):

   Å være et fastbegrenset spill.

1. Grense ha en verb (transitive):

   Å begrense; ikke å tillate å gå utover en viss grense, å sette grenser.

   Eksempler:

   'Vi må begrense den utøvende myndighetens makt.'

   'Jeg begrenser meg til to drinker i kveld.'

2. Grense ha en verb (matematikk, intransitiv):

   Å ha en grense i et bestemt sett.

   Eksempler:

   'Sekvensen begrenser punktet' 'a' '.'

3. Grense ha en verb (Utdatert):

   Å tigge, eller å utøve funksjoner, innenfor en bestemt begrenset region.

   Eksempler:

   'en begrensende broder'

Sammenlign ord:

Sammenlign med synonymer og beslektede ord:

• bundet mot grense
• grense mot grense
• begrense mot begrensning
• begrense mot begrensning
• bundet mot grense
• funksjon mot grense