Forskjellen mellom gripe og arrestere
Når den brukes som verb , anholde betyr å ta eller gripe, mens arrestere betyr å stoppe bevegelsen til (en person eller et dyr).
Arrestere er også substantiv med betydningen: en sjekk, stopp, en handling eller forekomst av å arrestere noe.
sjekk under for de andre definisjonene av Anholde og Arrestere
-
Anholde ha en verb (transitive, arkaiske):
Å ta eller gripe; å ta tak i.
-
Anholde ha en verb (transitive):
Å ta eller gripe (en person) etter juridisk prosess; å arrestere.
Eksempler:
'å pågripe en kriminell' '.'
-
Anholde ha en verb (transitive):
Å ta tak i med forståelsen, det vil si å bli gravid i sinnet; å bli klar over; å forstå; å gjenkjenne; å overveie.
-
Anholde ha en verb (transitive):
Å forutse; spesielt å forutse med angst, frykt eller frykt; å frykte.
-
Anholde ha en verb (intransitiv):
Å tenke, tro eller være av mening; å forstå; å anta.
-
Anholde ha en verb (intransitiv):
Å være bekymret; å frykte.
-
Arrestere ha en substantiv :
En sjekk, stopp, en handling eller forekomst av å arrestere noe.
-
Arrestere ha en substantiv :
Tilstanden om å bli stoppet, stille.
-
Arrestere ha en substantiv (lovlig):
Prosessen med å arrestere en kriminell, mistenkt osv.
-
Arrestere ha en substantiv :
En inneslutning, forvaring, som etter en arrestasjon.
-
Arrestere ha en substantiv :
En enhet for fysisk å arrestere bevegelse.
-
Arrestere ha en substantiv (nautisk):
Rettslig forvaring av et skip for å sikre et økonomisk krav mot operatørene.
-
Arrestere ha en substantiv (Utdatert):
Ethvert beslag ved makt, fysisk eller på annen måte.
-
Arrestere ha en substantiv (gårdsbruk):
En skjørhet av den bakre delen av bakbenet til en hest.
Eksempler:
'rfquotek White'
-
Arrestere ha en verb (foreldet, forbigående):
For å stoppe bevegelsen til (en person eller et dyr).
-
Arrestere ha en verb (foreldet, intransitiv):
For å bli, bli værende.
Eksempler:
'rfquotek Spenser'
-
Arrestere ha en verb (transitive):
Å stoppe eller sakte (en prosess, kurs osv.).
-
Arrestere ha en verb (transitive):
Å gripe (noen) med lovens autoritet; å ta juridisk varetekt.
Eksempler:
'Politiet har arrestert en mistenkt i drapsetterforskningen.'
-
Arrestere ha en verb (transitive):
For å fange oppmerksomheten til.
Sammenlign ord:
Finn forskjellenSammenlign med synonymer og relaterte ord:
- arrest mot fryse
- arrest mot stopp
- arrest mot opphør
- arrest mot å slutte
- pågripe vs arrestasjon
- arrestasjon vs beslaglegging
- arrest mot å tiltrekke seg
- arrest mot blending
- arrestere vs engasjere
- arrestere mot lokke