Forskjellen mellom ok og fin
Når den brukes som adjektiver , ok betyr tilfredsstillende, mens fint midler av overlegen kvalitet. å være akseptabel, tilstrekkelig, farbar eller tilfredsstillende. pen, attraktiv. subtil, delikat balansert. prangende.
Ok er også interjeksjon med betydningen: brukes til å indikere bekreftelse eller aksept.
Fint er også substantiv med betydningen: fin champagne.
Fint er også adverb med betydningen: uttrykk for (typisk) motvillig avtale.
Fint er også verb med betydningen: å gjøre finere, renere eller renere.
sjekk under for de andre definisjonene av Ok og Fint
-
Ok som en adjektiv :
Tilfredsstillende; greit; i akseptabel rekkefølge.
Eksempler:
'synonymer: akseptabel tilstrekkelig fin Synonymordbok: tilfredsstillende'
-
Fint som en adjektiv (uformell):
Av overlegen kvalitet. Å være akseptabel, tilstrekkelig, farbar eller tilfredsstillende. Flott, attraktivt. Subtil, delikat balansert. Prangende; overdekorert. Delikat; subtil; utsøkt; kunstnerisk; behendig.
Eksempler:
'Trefrosken de møtte var virkelig et fint eksemplar.'
'Bare en virkelig god vin kunne fullstendig utfylle Lucias håndlagde pasta.'
'Hvordan har du det i dag? - Fint.'
'Vil denne gjøre det? Det har en buk i det. - Ja, det går bra, antar jeg. '
'Det er greit for meg hvis du holder deg ute sent, så lenge du er tilbake med tre.'
'Den mannen er så fin at jeg hopper inn i buksene hans uten å nøle med et øyeblikk.'
'Når en jente sier at hun har det bra, har hun det ikke bra.'
-
Fint som en adjektiv (av vær):
Av en spesiell kvalitet, vanligvis mellom veldig god og veldig fin, og under mynte. Solrikt og ikke regner. Bestående av spesielt små partikler; består av spesielt små biter. Spesielt slank; spesielt tynn, smal eller med liten omkrets. Laget av slanke eller tynne filamenter. Har en (spesifisert) andel rent metall i sammensetningen.
Eksempler:
'Den lille riper betydde at hans eksemplar av 'X-Men # 2' bare var bra når den ellers ville ha vært 'nær mynte'.'
'Mal det til et fint pulver.'
'Da hun berørte gjenstanden, kollapset den i en haug med fint støv.'
'Trådene var så fine at du måtte se gjennom et forstørrelsesglass for å se dem.'
'De beskyttet seg mot de små parasittene med et fint trådnett.'
'mynter ni tideler fin' '
-
Fint som en adjektiv (siriss):
Bak slagmannen og i en liten vinkel mot linjen mellom gangene.
Eksempler:
'... å dytte det gjennom dekslene (eller kile det ned til fint ben) for en fire-nb ...'
-
Fint som en adjektiv (Utdatert):
Subtil; tynn; tøff.
-
Fint som en adverb :
Uttrykk for (typisk) motvillig avtale.
-
Fint som en adverb :
Vel, pent, på en positiv måte.
Eksempler:
'Alt fungerte bra.'
-
Fint som en adverb (datert, dialekt, dagligdags):
Fin; elegant; delikat.
-
Fint som en adverb (basseng, biljard):
På en måte slik at den drevne ballen treffer objektkulen så langt til den ene siden at den knapt blir avbøyd, idet objektkulen drives til den ene siden.
-
Fint ha en substantiv :
Fin champagne; Fransk konjakk.
-
Fint ha en substantiv (vanligvis flertall):
Noe som er greit; fine partikler.
-
Fint ha en verb (transitive):
Å gjøre finere, renere eller renere; å rense eller avklare.
Eksempler:
'til fint gull'
-
Fint ha en verb (intransitiv):
Å bli finere, renere eller renere.
-
Fint ha en verb :
For å gjøre finere, eller mindre grov, som i bulk, tekstur, etc.
Eksempler:
'for å finjustere jorden'
'rfquotek L. H. Bailey'
-
Fint ha en verb :
Å endre ved fine graderinger.
Eksempler:
'å finjustere et skips linjer, dvs. å redusere linjene hennes gradvis'
-
Fint ha en verb (transitive):
For å avklare (vin og øl) ved filtrering.
-
Fint ha en verb (intransitiv, datert):
Å bli gradvis fin; å forminske; å krympe (med borte, ned eller av).
-
Fint ha en substantiv :
En avgift som straffes for brudd på loven.
Eksempler:
'Boten for jay-walking har gått fra to dollar til tretti de siste femten årene.'
-
Fint ha en verb (transitive):
Å utstede en bot som straff til (noen).
Eksempler:
'Hun ble bøtelagt tusen dollar for søppel, men hun anket.'
-
Fint ha en verb (intransitiv):
Å betale en bot.
-
Fint ha en substantiv (musikk):
Slutten på en musikalsk komposisjon.
-
Fint ha en substantiv (musikk):
Plasseringen i en musikalsk poengsum som indikerer slutten på stykket, spesielt når stykket slutter et sted midt i partituret på grunn av at en del av musikken blir gjentatt.
-
Fint ha en verb (foreldet, intransitiv):
Å bli ferdig; å slutte.
-
Fint ha en verb (foreldet, forbigående):
Å få til å slutte; å stoppe.
-
Fint ha en substantiv (Utdatert):
Slutt; konklusjon; avslutning; utryddelse.
-
Fint ha en substantiv :
En endelig avtale om land eller leie mellom personer, som herren og hans vasal.
Eksempler:
'rfquotek Spelman'
-
Fint ha en substantiv (Storbritannia, lovlig):
En sum penger eller pris som er betalt for å oppnå en fordel, fordel eller privilegium, som for opptak til et kopihold, eller for å oppnå eller fornye en leieavtale.
Sammenlign ord:
Finn forskjellenSammenlign med synonymer og relaterte ord:
- bra mot bra
- utmerket vs fin
- greit vs greit
- greit vs ok
- greit vs greit
- fin vs hunky-dory
- fin vs kosher
- fin vs finkornet
- fin vs pulverisert
- fin vs pulveraktig
- fin vs pulverisert
- fin vs pulverisert
- grov mot fin
- grov mot fin
- greit vs greit
- ok vs fin
- OK vs greit
- fin vs veldig bra
- avklare mot bøter
- fin vs finpuss
- fin vs rense
- amercement vs fine